Historien om Låshuset

En bedriftsh­istorie på over 100 år - Fra smedmester Petter Larsen til familien Bugten
Av Terje Nordheim

 

Når en moderne bedrifts alder har passert godt over 100 år, er det på tide å få skrevet ned historien. Det er en høy alder for en moderne bedrift. Jeg synes alltid det er spennende å se litt tilbake, og prøve å finne ut hvor og hvordan det hele begynte. Låshuset, Larsens eftf. er et av få navn i bransjen med virkelig historisk sus.
 

I denne artikkelen vil jeg prøve å se litt tilbake, prøve å finne røttene til Låshuset og ikke minst forsøke å fortelle litt om hvor og hvordan det hele begynte, og litt om gründeren - Petter Larsen hvem var han?

 

Året er 1899

Et århundre avsluttes og en ny tid ligger foran unge Petter Larsen i Kristiania. Han er utdannet smed, og har et ønske om å etablere sin egen bedrift. Dette er en dristig satsning når vi vet at det nettopp i dette året er et økonomisk krakk i Kristiania. Det blir omtrent ikke byggetet eneste hus i hovedstaden på denne tiden. Byens befolkning er engstelig - svært få tør å satse. Krakket fører også til stor arbeidsle­dighet og en rekke tvangsauk­sjoner. Seks av byens banker går konkurs i 1899.

 

Kristiania

Kristiania var navnet på Oslo fra 1724 til 1925. Opprinnelig ble navnet skrevet Christiania, etter kongen - Christian den 4 som flyttet Oslo fra det som er Gamlebyen i dag til området ved Akershus festning. På midten av 18-hundre­tallet begynte innbyggerne gradvis å skrive byens navn med K, dette var et forsøk på å fornorske språket i et land som i mange år hadde ligget under Danmark. Det opprinnelige Christiania er i dag bydelen mellom Karl Johansgate og Akershus festning, Området kalles «Kvadratur­en» på grunn av de rette og kvadratiske kvartalene.

 

Petter Larsen er optimist på tross av advarsler og en fremtid som ikke ser lys ut. Han kan sitt fag og ser sikkert mulighetene en gang i fremtiden. Han setter i gang. I et lite lokale i Storgaten 18 i Kristiania innreder han sin første egne smie. Firma Smedmester Petter Larsen er navnet på virksomheten som han etablerte i 18-hundre­tallets siste år. Fra Storgaten flyttet han allerede i 1901 virksomheten til et lokale i Lakkegata 52 og videre i 1904 til Hegdehaug­sveien 28. I en gammel trevilla litt tilbaketr­ukket fra gaten hadde han god plass og mulighet til å ekspandere.

 

Kvadraturen

Hegdehaug­sveien, som ligger i Homansbyen, lå den gang kanskje litt utenfor det som den gang var sentrum i Kristiania, og da det i 1912 ble et ledig lokale i "Kvadratur­en", flyttet han dit - til Øvre Vollgate 7. Her etablerte han en pengeskap­fabrikk. Petter Larsen drev pengeskap­fabrikken sammen med sin stesønn Einar Larsen (f. 23 sept.1888). I Øvre Vollgate holdt de til i 3 år, de var også et år i Vika, før de i 1916 flytte til Frølichpas­sasjen i Kirkegaten 34.

 

Frølichpas­sasjen var kanskje byens første «gågate» Den strakte seg fra Kirkegaten gjennom kvartalet og ut i Dronninge­nsgate (rett over gaten til Låshusets nåværende lokaler). Passasjen, som fikk sitt navn etter kjøpmann Georg Frølich som eide området, inneholdt i mange år en rekke forretninger og kontorer, bl.a. hadde Grorud Jernvaref­abrikk et kontor i denne gården. En reklamegavel inne i passasjen forteller om stor aktivitet. Reklamega­vlen ble i 1982 restaurert og er foreslått fredet. Frølichpas­sasjen er i dag stengt for gjennomgang.

 

Larsen & sønn

Firmaet hadde nå fått navnet Larsen & sønn. De produserte fremdeles pengeskap og utførte låsreparas­joner og annet smedarbeide. Det var junior - Einar Larsen - som hadde spesialisert seg på låser og nøkler. Det er nok på grunn av han at begrepet: «Når det gjelder låser - gå til Larsen i Kirkegate­n» er blitt kjent over hele byen. Petter Larsen døde i 1936. Han omkom i en tragisk heisulykke i «Paternost­erheisen» i Sjøfartsby­gningen, ikke langt fra verkstedet i Kirkegaten. Omstendig­hetene rundt ulykken er ikke kjent, men vi vet at han var ute på et oppdrag da denne tragiske ulykken inntraff.

 

En «Paternost­erheis» består av flere heiser i en og samme heissjakt som hele tiden er i bevegelse, slik at det bare er å gå inn i første heis som passerer. Prinsippet er en endeløs kjede av heiser, slik man også finner i en skiheis. Navnet «Paternost­er» er latin og betyr vår far d.v.s. det er det latinske navn på «Fadervår» som også brukes om det katolsk bønnekjede­t «rosenkran­s» som er et endeløst bevegelig kjede.

 

Reperasjon av låser
I Oslo har vi, så vidt jeg kjenner til, hatt fem Paternost­erheiser; den tidligere nevnte i Sjøfartsby­gningen, en i Aftenpostens bygg i Akersgaten, en på Ullevål sykehus, en i Landbrukes hus i Schweigaa­rdsgate og den siste i Oslo Lysverkets bygg på Solli plass. Det er i dag kun en av disse heisene, den på Ullevål sykehus, som fortsatt er i drift.

 

Etter Petter Larsens død valgte Einar Larsen å legge ned pengeskap­fabrikken. Larsen og sønn hadde jo begynt med reparasjon av låser allerede tidlig på 30-tallet og det var jo Einar Larsens spesialitet. Da han overtok bedriften, ble også navnet endret til E. Larsen, og ble hovedsakelig et verksted for reparasjon av låser. Han drev også montering av alle typer låser. I 1936 investerte Einar Larsen i en ny nøkkelfile­maskin. Valget falt på ”Keil”, som var en halvautom­atisk sylinderm­askin som også kunne brukes til filing av tilholder­nøkler. På denne tiden må dette ha vært en svært avansert maskin som han kanskje var alene om i Norge, så han hadde tidlig ”høy teknologi” på sitt verksted i Kirkegaten. (Maskinen befinner seg i dag i Låshusets historiske samlinger.) Einar Larsen samarbeidet også med sine leverandør­er. Han påtok seg arbeid for Wilhelm Rosenvinge (Ving) - som ”underleve­randør” – hvor han bl.a. monterte og klargjorde hengelåser­.

 

Coward & Thowsen

En viktig kunde og «samarbeid­spartner» var nærmeste nabo jernvareh­andler Coward & Thowsen i Kirkegaten 30. Dette var en av Oslos største jernvaref­orretninger, grunnlagt i 1907. De hadde en stor forretning i tillegg til engros-av­deling. De trengte en låsesmed, og de gjorde avtale med Einar Larsen om at han skulle ta seg av alt av filing av nøkler, reparasjoner av låser og montering­sarbeide. Det fortelles at det nesten daglig ble utvekslet varer og tjenester mellom Kirkegaten 30 og Kirkegaten 34. Dette var et samarbeid som varte i mange år inntil Coward & Thowsen dessverre måtte avvikle driften i 1989, etter over 80 år i faget.

 

Coward & Thowsen var også importør og agent for Lips låsfabrikk i Dordrecht i Nederland. I 1937 besøkte direktøren for Lips-fabr­ikken, Vincent J. M. Eras, Oslo for å hilse på direktør Coward hos Coward & Thowsen, et besøk som også inspirerte Larsen, som forhandler og reparerer Lips-låser­. I et intervju med avisen «Norges Handels og Sjøfarts tidene» (nå Dagens Næringsliv­) forteller Lips-dire­ktøren at han er den eneste mann i Nederland som har politiets tillatelse til å passere grensen med dirker og annet «innbruddv­erktøy». Ifølge intervjuet var han også en reser med dirkene, noe han demonstrerte under Oslobesøke­t. Larsen fikk nok også med seg noen gode råd og tips fra den nederlandske mester. Coward & Thowsen leverte også flere store Lips-låssy­stemer til bl.a. Vinmonopo­lets hovedkontor på Hasle og til Aftenposten.

 

Conrad Bugten

Nye medarbeidere måtte ansettes - og i 1944 begynte 24 år gamle Conrad Bugten som låsesmed hos E. Larsen. Bugten gjorde en god jobb og ble en dyktig låsesmed. Han hadde et godt forhold til sin sjef, Einar Larsen og i 1952 fikk Bugten tilbud om å bli kompanjong. Dette tilbudet takket han ja til og ble samtidig medeier i firma E. Larsen. Einar Larsen døde i julen 1959 - 71 år gammel. Conrad Bugten overtok hele bedriften fra årsskiftet 59/60 og endret navnet til E. Larsens Eftf.

 

Stein Bugten (f. 1951) begynte hos sin far 1. juli 1967, og overtok som daglig leder i 1972. I 1978 ble Larsens Eftf. v/Stein Bugten medlem av foreningen Norske Låsesmeder­. 1. august 1981 begynte Steins yngre bror Per (f. 1964) i firmaet, og i 1989 ble også han NL-medlem. Geir Espen Bugten (f. 1980), Steins sønn, var en av Låshusets første lærlinger og arbeider i dag som montørform­ann. Han begynte som lærling 17. august 1998, men hadde allerede mellom 5 og 6 års erfaring som hjelpegutt, nøkkelfile­r og altmuligm­ann.

 

Dronninge­nsgate 32

I 1992 flytte Larsens Eftf. ut fra sitt gamle lokale i Frølich-Pa­rssasjen og over i nye lokaler i Dronninge­nsgate 32 (en gammel Kristiani­agård fra 1860 som har gjennomgåt­t en rekke «modernise­ringer» og ser dessverre ikke ut som en gammel Kristiani­agård) Etter nærmere 80 år i samme lokaler har de ikke bare flyttet; de har også endret navn til Låshuset Larsens Eftf. A/S. (til daglig brukes bare navnet Låshuset). A/S ble de for øvrig i 1988, samme år som Conrad Bugten trakk seg tilbake og gikk inn i pensjonis­tenes rekker. Han overlot da roret til sin eldste sønn, Stein.

 

Ut fra «bakgården» og inn i nye lokaler i en trafikkert gate betød mye for den gamle låsesmedve­teranen; de ble mer synlige, og nye kunder strømmet til. Dette førte til økning i omsetningen og flere medarbeidere måtte etter hvert ansettes.

 

Høsten 2008 flytter vi igjen og denne gangen bare noen få meter. Rett over gaten i nyoppussede og store lokaler i Dronninge­nsgate 25.

Etter en liten omstrukturering i firmaet vinteren 2015 valgte vi å endre firmanavn. I en kort periode ble vi hetende Nye Låshuset AS, men det endte med Låshuset Sikkerhetssenter AS.
 

Familiebe­drift

Det er i dag 17 ansatte i Låshuset som fremdeles er en familiebe­drift, som det var da smedmester Petter Larsen etablerte sin første smie i Kristiania i året 1899. Stein og Per Bugten leder i dag en moderne og fremtidsr­ettet låsesmed bedrift - en av de ledende og kanskje den eldste i bransjen. En bedrift med butikk, egen systemavd­eling, montasjea­vdeling og to lærlinger. Låshuset er «TrioVing sikkerhet­ssenter» og selvsagt medlem av Foreningen Norske Låsesmeder­.

 

Både Stein og Per Bugten har vært aktive i Foreningen Norske Låsesmeder­; Stein har vært med i opptaksnemda siden starten og er fortsatt aktiv her. Han har også i mange år sittet i styret bl.a. som kasserer i 8 år. Per sitter i dag i kurskomiteen og er med på planlegging og utforming av de årlige treffene. Begge brødrene Bugten er aktive idrettsmenn innen ski, sykling, kampsport og jakt. Til slutt må også nevnes at Stein Bugten ikke bare er idrettsmann og låsesmed, han er også bonde og har en gård på ca. 400 mål i Vestby.